Pilegrimsvandringen fortsatte i Cerdon, stedet der pater Colin var sogneprest.

Dagens refleksjon ble ledet av pater Paddy O’Hare, og han bemerket I årene 1816-1825 i Cerdon gjennomgikk den unge presten Jean-Claude Colin en dyptgripende menneskelig og åndelig forvandling som skulle gi støtet til Mariasamfunnet (maristene). Denne perioden, kjent som hans "seks år med ekstrem sødme", markerte hans reise fra en sky og usikker prest til en besluttsom mann, dypt sentrert om en mariansk misjon.

Begynnelsen og den personlige forvandlingen: Til å begynne med var Colins forkynnelse stiv og streng, formet av den strenge moralteologien fra seminarårene. Etter hvert innså han at prekenene hans ikke nådde frem til folks hjerter, noe som fikk ham til å endre tilnærming og tale enklere, friere og mer medfølende. Denne oppvåkningen gjenspeilte hans evne til dyp indre lytting og dømmekraft, og lot guddommelig nåde lede ham i hans vekst. Hans erfaring viser hvor viktig det er å være åpen for forandring og la seg overraske av Gud.

Maristprosjektets fødsel: Helt fra seminartiden drømte Colin og en liten gruppe medsøstre om å grunnlegge et selskap viet til Maria. Selv om den opprinnelige ideen kom fra en annen seminarist, var det Colin som ga den konkret form, og han tilbrakte lange netter med å be, reflektere og skrive. Dette tidlige arbeidet var de første stegene i maristenes karisma, som er forankret i ydmykhet, bønn og pastoral tjeneste.

Nødvendig støtte og kameratskap: Broren Pierre Colin fungerte både som mentor og oppmuntrer, og hjalp Jean-Claude med å få selvtillit og klarhet. Jeanne-Marie Chavoin, en kvinne med dyp tro og intuisjon, ble en nær samarbeidspartner som delte deres visjon og støttet brødrene i vanskelige tider. Gjennom disse relasjonene lærte Colin viktigheten av samarbeid, kameratskap og felles tro.

Prøvelser og utholdenhet: Colin møtte utmattelse, tvil og motstand - øyeblikk da han var fristet til å gi opp prosjektet. Under en av disse krisene ba han og opplevde en mektig bekreftelse på at arbeidet virkelig kom fra Gud. Til tross for kritikk og manglende entusiasme blant noen av de første følgesvennene, holdt han ut i tillit til Guds vilje og med stort mot.

Maristenes spiritualitet - "Skjult og ukjent": Inspirert av Marias diskrete nærvær i den tidlige kirken, omfavnet Colin idealet om å være "skjult og ukjent i verden". Dette uttrykket uttrykker essensen av maristenes spiritualitet - ydmykhet, enkelhet, stille tjeneste og en avvisning av makt eller prestisje. Det kaller maristene til å være barmhjertighetens redskaper, åpne for alle, spesielt de fattige og de som trenger det mest, og følge Marias medfølende og stille måte å være til stede på.

Lærdommer for i dag: Erfaringen fra Cerdon fortsetter å invitere alle marister - både ordensfolk og lekfolk - til å delta:

• Lytt og skjelne tålmodig etter Guds vilje.
• Hold ut i håpet selv når fremgangen virker langsom.
• Vær en støttende tilstedeværelse for andre.
• La seg overraske av Guds handlinger på uventede måter.
• Legemliggjør Marias ånd i hverdagen: ydmyk, mild og serviceorientert.

Etterpå fikk vi tid til å snakke sammen i grupper med noen refleksjonsspørsmål som pater Paddy hadde foreslått. Vi nøt en piknik med lokal vin i en vingård utenfor Cerdon, der maristsøster Teri O’Brien hadde organisert en vinsmaking. Til slutt feiret vi eukaristien, der pater Paddy snakket om viktigheten av å vende blikket tilbake til den ydmyke Kristus for å fortsette hans arbeid med å bygge kirken på Marias vis.

Pater Mauricio Diaz Garcia