Maristfamilien
»Mariasamfunnet» ble født 23. juli 1816, ved Notre-Dame de Fourvière-helligdommen (i Lyon, Frankrike).
Grunnleggerne: en gruppe på tolv seminarister, blant dem Jean-Claude Colin og Marcellin Champagnat. Deres visjon ble altomfattende: Dette »Mariasamfunnet» som de forpliktet seg til, skulle i én og samme bevegelse omfatte prester, brødre, søstre og en tredje orden av lekfolk. Det skulle være en »familie» med fire grener.
De var bundet sammen av et åndelig ideal: å stille seg selv, som Maria, til tjeneste for Kirken gjennom et arbeid som var diskret og skjult, men likevel sjenerøst og dynamisk.
Maristfedrene og -brødrene i Mariasamfunnet
Med pater Jean Claude Colin ble grunnleggelsen av et selskap med Marias navn »for åmøte de store behovene til menneskene» en realitet. I et avkristnet Frankrike drev maristfedrene misjon på landsbygda og opprettet skoler. I 1836 gikk de, etter anmodning fra paven, med på å reise til Oseania og etablere nye misjonsområder. I dag er det rundt 600 medlemmer på fem kontinenter.
»Å være marist er å være kalt og utvalgt, gjennom en kjærlighet som er skjenket oss av fri vilje, til å leve evangeliet slik Maria gjorde det, i et samfunn som bærer hennes navn».
Maristfedrenes konstitusjoner
Maristbrødrene
Maristbrødrene ble stiftet i 1817 som et svar på de unges og de fattiges åndelige, utdanningsmessige og fysiske behov. Grunnleggeren, en ung fransk maristpater, Marcellin Champagnat, var en del av Fourvière-gruppen på tolv, og han svarte på disse behovene ved å utdanne unge menn til lærere. Rundt 2400 maristbrødre arbeider nå i mer enn 60 land på skoler og i andre utdannings-, utviklings- og kateketiske prosjekter.
»Vi gjør vårt beste for å være trofaste mot den oppstandne Frelserens Ånd, som gir oss, slik han gjorde med de første kristne, nåden til å leve »ett i sinn og hjerte».
Maristbrødrenes konstitusjoner
Den første kvinnegrenen av Mariasamfunnet startet i Frankrike i Cerdon i 1817 og fortsatte å utvikle seg i Belley, takket være Jeanne Marie Chavoins innsikt og iver. Maristsøstrene anerkjenner Jean-Claude Colin som sin grunnlegger og Jeanne-Marie Chavoin som sin grunnleggerinne. Etter hennes eksempel lever Maristsøstrene i dag ut sitt oppdrag i kirken, særlig blant unge mennesker, fattige og syke, i Europa, Australia og Oseania, Amerika og Afrika.
Maristsøstrene
»Vår kongregasjon kjennetegnes av ønsket om å gjøre Marias mysterium i kirken til den daglige inspirasjon for sitt liv og sin virksomhet, og ikke av noe spesielt arbeid eller av å fremme noen spesiell form for Maria-andakt.»
Maristsøstrenes konstitusjoner
Misjonærsøstrene i Marias samfunn
Grunnlagt av Françoise Perroton, en fransk legkvinne som reiste til øya Wallis i Oseania i 1845, ikke lenge etter at de første maristfedrene ankom dit. Hun levde som medlem av Marias tredje orden og tjente særlig kvinnene og barna på øya. I 1931 ble Misjonærsøstrene i Mariasamfunnet godkjent som ordenskongregasjon.
»Vi ønsker å svare på dagens kall med pionerenes dristighet og iver. Vi ønsker å holde liv i dette motet - enkelt, gledesfylt og forsiktig - utelukkende basert på Guds kjærlighet og kraft for å forkynne evangeliet i dets kraft og integritet, og lære oss å tilpasse oss ulike kulturer og livsvilkår. »
Maristmisjonærsøstrenes konstitusjoner
Maristfamiliens lekmannsgrener
Den opprinnelige visjonen for Maristprosjektet var at »hele verden skulle bli marist», gjennom utallige lekfolks liv i Marias ånd. Lekfolkets engasjement i Maristfamilien ble formet av den hellige Julian Eymard som Mariasamfunnets tredje orden. Siden har det utviklet seg til et bredt spekter av maristgrupper av troende lekfolk i ulike deler av verden. Uansett navn samler disse gruppene menn og kvinner, gifte og enslige, familier og venner, som ønsker å bli inspirert av maristenes intuisjon for å leve ut sitt engasjement som lekfolk i kirken og i verden.
»Tet som kjennetegner maristenes lekfolk, er deres misjonsstil. De lever sin spiritualitet midt i denne verden. De er »Marias nærvær» der de andre grenene ikke når frem: på arbeidsplassen, i det sosiale livet, blant venner og naboer og i det sivile samfunnet. »
Vedtekter for det europeiske maristlaicatet