Beskyttelse av barn og sårbare voksne

En uunngåelig dimensjon ved vår nåværende kontekst som ordensfolk i Mariasamfunnet i Kirken er den ødeleggelsen som er påført ofre for seksuelle overgrep. Noen av våre medbrødre bor i europeiske land der uavhengige nasjonale kommisjoner har gransket de kirkelige myndighetenes håndtering av sakene.

Ingen betraktning av vår virkelighet i dag kan unngå å konfrontere virkeligheten av det ofrene har lidd og den skyggen det kaster over oss som en religiøs kropp. Vi føler med dem blant oss som på ulike måter er tynget av denne lidelsen.

Vi kan ikke gå videre uten både å lytte til ofrene og lære av dem hvilken innvirkning disse handlingene har hatt på livene deres. Hvis vi ikke anerkjenner deres erfaringer og unngår å ta ansvar for våre egne feil, mister vi enhver troverdighet som ordensfolk. Selv om vi kan være fristet til å unngå å erkjenne hele sannheten om vår fortid, tjener det ikke Kirken eller Mariasamfunnet.

Å beskytte de sårbare er en del av vår tjeneste og vårt oppdrag. Når vi går videre, er det fortsatt avgjørende for oss å »fremme en kultur for beskyttelse i våre egne hjem, i våre departementer, i våre institusjoner og på alle steder der vi arbeider og befinner oss …» (GC2017, nr. 40).

Den europeiske provinsen er takknemlig overfor de lekfolk og ordensfolk som har ansvar for denne tjenesten på våre vegne. Hver nasjonale enhet er forpliktet til å følge de nasjonale retningslinjene for ivaretakelse av barna i det landet der vi er til stede.