Den 23. juli 1816 i Lyon i Frankrike avla en gruppe på tolv menn Fourvière-løftet, og la dermed grunnlaget for det maristiske prosjektet. I dag, når vi minnes dette viktige øyeblikket, reflekterer vi over hva dette løftet betyr for oss nå.
I heftet «Marist places of origin», som ble utgitt i 2025, reflekterer pater Faustino Ferrari, sm, over hvorfor løftet fortsatt er svært relevant i dag. Her er noen sentrale poeng:
For den kristne er Gud selv grunnlaget for løftene [ …] Å oppleve Guds trofasthet gjør det mulig for oss å finne et frelsesanker midt i tomheten og foranderligheten som omgir vår tilværelse. Å minnes løftet som ble gitt for to århundrer siden av den lille gruppen maristiske aspiranter, betyr å virkeliggjøre denne trosdynamikken som åpner oss for Guds fremtid.
«Løftet [fra Fourvière]» presenteres for oss ikke som et individuelt verk, men som et kollektivt verk. […] Helt fra begynnelsen ble Marias Selskap forstått som en gruppe, som et ensemble, som et fellesskap og ikke som en sum av enkeltindivider. Begrepet forekommer ikke i teksten, men er så å si en underliggende tråd, vannmerket for hele prosjektet. Å danne Marias familie. Ja, det er en gruppe. Det er ikke noe nytt. Det er en erkjennelse av at vi er sønner av den samme Moren. Hvis det er sant, slik det ofte påpekes utenfra, at et av kjennetegnene ved den maristiske opplevelsen er en viss levd familiedimensjon, så er frøene til dette aspektet allerede til stede i Løftet.
Fra et bibelsk, liturgisk og festlig synspunkt betyr å minnes å gjøre noe levende igjen. Hvordan kan vi i dag minnes løftet fra Fourvière? […] Som marister er vi kalt til å feire øyeblikk i vår historie for å minnes Guds handlinger og trofasthet. Vår trofasthet er forankret i evnen til å gjøre det vi husker, relevant i dag. Vi er marister fordi vi har muligheten til å leve ut en tro og en åndelighet som kommer til uttrykk i livene til dem som har gått foran oss. Fordi vi kan se hvordan den blir levd ut og realisert i opplevelsene til så mange av våre brødre og søstre. Fordi vi kan dele den med dem.
Derfor minnes vi ikke bare noe som skjedde i fortiden, men vi blir oppfordret til å bli åndelige mennesker som søker å leve ut i dag det som er blitt overlevert fra tidligere generasjoner. […] Å minnes løftet [fra Fourvière] blir et øyeblikk for feiring og viser samtidig vår vilje til å ta imot Guds fremtid når den kommer til oss. For oss marister er denne fremtiden ledsaget av Marias nærvær, hun som minner oss om: «Jeg var støtten for den nyfødte kirken; jeg vil være det igjen ved tidens ende.»
Den fullstendige kommentaren av pater Faustino Ferrari om løftet finnes i heftet «Marist places of origin» (s. 10–14), som er tilgjengelig på vår nettside:
God Fourvière-dag!
