I 1996 opprettet Marist-teamet og en gruppe menighetsmedlemmer i Notre Dame de France-kirken i London Notre Dame Refugee Centre (NDRC) for å ønske innvandrere velkommen og finne løsninger på deres ulike behov. På den tiden var en rekke fransktalende land i Afrika preget av uro og krig. Som følge av dette flyktet disse flyktningene fra sine hjemland for å søke asyl og finne et tryggere hjem et annet sted. De delte kirkebenkene med menigheten i London, og menighetsmedlemmene var ivrige etter å yte støtte.
Initiativet tok sin begynnelse i en enkel, men dyptgripende erkjennelse, slik pater Martin McAnaney (styremedlem i NDRC) husker det: «Det var veldig enkelt å si: Vi har et menighetssenter, la oss sette av noen timer til å ønske folk velkommen og gi dem vi sitter ved siden av i kirken litt selskap.» I begynnelsen var det ingen formelle gudstjenester, rådgivere eller omfattende programmer – bare et sted preget av varme og gjestfrihet – som etter hvert skulle utvikle seg til et anerkjent senter som gir råd til hundrevis av mennesker hvert år.
Den 19. juni feiret NDRC sitt 30-årsjubileum med en mottakelse i en lokal felleshage. Arrangementet bød på musikk fremført av en tidligere flyktning, hvis reise ble støttet av senterets team. I en tilbakeblikk på de siste tre tiårene påpekte pater Martin hvordan organisasjonen med hell hadde navigert gjennom et skiftende landskap. Forbedringen av tjenestene gjorde det mulig for teamet å tilpasse seg effektivt til endringer i flyktningdemografien som følge av globale konflikter. Avgjørende for denne stabiliteten var den store skaren av ekstraordinære frivillige samt de ansattes lojalitet, der de fast ansatte sammen holdt fast ved kjerneoppdraget. Til slutt sikret giveres urokkelige engasjement, selv midt i et vanskelig politisk klima, økonomisk bærekraft.
Med blikket rettet mot fremtiden er NDRC klar til å møte nye utfordringer og håper på ytterligere 30 vellykkede år. Som en tidligere klient sa: «De er en velsignelse for lokalsamfunnet, fordi de får oss til å føle oss som en del av samfunnet.»
