Noen liv lager støy, andre forandrer verden i stillhet. Jean-Claude Colin ble født i 1790 i St Bonnet-le-Troncy i Frankrike, under revolusjonen. Han var en sjenert gutt med en sterk tro. Han elsket stillheten midt i skogen, der han kunne finne Gud i stillheten. Da moren døde, ble Maria hans milde mor og veileder.

Under sin tid på presteseminaret i Lyon hørte pater Jean-Claude Colin en hvisking - et kall til å bli en del av Marias arbeid. Den 23. juli 1816 klatret tolv unge menn opp på Fourvière for å love Maria å starte hennes selskap. For oss er dette frøet begynnelsen på et livslangt oppdrag.

I den stille dalen Cerdon begynte han å forme hjertet av maristiske åndHan begynte å forme hjertet av maristenes ånd: skjulte og ukjente, tjenende uten å søke ære, barmhjertighetens redskaper, barmhjertighet der andre dømmer, å leve som Maria, nær dem som trenger det. Hans drøm var enkel, men enorm: å danne gode kristne, gode borgere og gode yrkesutøvere. Han mente at alle kunne være marister, i stand til å ta imot andre slik Maria gjorde.

Det er som et tre med mange grener: prester, brødre, søstre og lekfolk - alle bærer Marias ånd til de fjerneste steder. I sine siste år på La Neylière skrev han Konstitusjonene. Det var et arbeid preget av stillhet, bønn og overgivelse.

Spørsmålet for oss er ikke: "Hvem var Jean-Claude Colin?", men snarere: "Hvordan gir vi liv til drømmen hans i dag?".

Eduardo Limón Gutiérrez, SM