I vår maristiske tradisjon er vi godt kjent med uttrykk som å ha et kall i kraft av et nådig valg eller å gjøre Marias gjerning. Sannsynligvis har vi aldri stoppet opp og spurt oss selv hva vi egentlig mener med dem.

Skal vi ta dem bokstavelig eller som en slags talemåte? Gir det mening å si at Maria faktisk gjør noe ved hjelp av vår lille menighet? Har mitt Maristkallet mitt noe med Marias intensjoner å gjøre i bokstavelig forstand?

Pater Colin og de første maristene var overbevist om at svaret på disse spørsmålene er "ja". Dette er noe vi bør tenke over hvis vi ønsker å helhjertet omfavne vår maristiske identitet.

Det finnes ingen troslære som er mer grunnleggende enn oppstandelsen, og læren om Marias opptagelse til himmelen med legeme og sjel sier verken mer eller mindre enn dette Maria deler sin Sønns oppstandne herlighet. Det betyr at Maria ikke lever et slikt spøkelsesaktig halvliv som salmedikterne tilskriver de døde i Det gamle testamente.

Det oppstandne livet er ikke et mindre liv enn vår jordiske tilværelse. Det er å være et mer fullstendig menneske. Selvsagt er det oppstandne livets fulle virkelighet ufattelig for oss - øyet har ikke sett og øret ikke hørt hva Gud har forberedt for dem som elsker ham. Men vi vet fra Det nye testamentet at det oppstandne livet er en vidunderlig forvandlet menneskelig, kroppslig eksistens.

Den oppstandne Kristus bærer fortsatt merker etter lidelsen på kroppen, og han gjør det som ingen gjenferd kan gjøre: Han spiser og drikker sammen med disiplene sine. I den forvandlede liv i den oppstandne herlighet er Maria faktisk ikke mindre aktiv, mindremindre bevisst, mindre menneskelig enn vi er, men mer aktiv, mer bevisst og mer menneskelig, idet hun oppfyller sin unike rolle i de helliges fellesskap. Dette er bakgrunnen for å snakke om "et nådig valg" eller "Marias verk".

Kevin Duffy, SM