Matthew Crawford skriver fra Albergue of Santa Cruz:
Før jeg kom til Spania, hadde jeg også forestilt meg at solskinn var normen. Jeg ankom Sahagún i begynnelsen av mars, og ble møtt av et lett snøfall. Sammenlignet med vintrene på New Zealand gjorde det meg imidlertid ingenting, siden vinden ikke var en så stor faktor. Tidlige morgenvandringer var en god måte å akklimatisere meg på. Fra første stund har jeg blitt tatt utrolig godt imot av de andre på Albergue of Santa Cruz, selv om spansken min er ganske rusten. Den første måneden var rolig, noe som ga meg sjansen til å finne meg til rette og lære meg den daglige rytmen på alberguen. Når det ikke er fullt, er det mer plass til å tilbringe tid sammen med pilegrimene, og i løpet av de første ukene hadde jeg gleden av å høre mange dypt rørende historier om livet, troen og reisene som førte folk til Caminoen.
I "Semana Santa" (den hellige uken) hadde strømmen av pilegrimer økt. I mai og juni var rommene fulle nesten hver eneste natt, og med dem kom travelheten og energien i et hus fullt av reisende. Vi har vært velsignet med mange frivillige og gjestgivere fra hele verden, som alle har brakt med seg sin egen kultur og sine egne erfaringer for å berike vårt felles arbeid. I juli og august sank antallet gjester i takt med sommervarmen - slik det alltid gjør - men vi vet at vi i september kommer til å fylle opp stien igjen.
Når jeg ser tilbake på disse første seks månedene, ser jeg en tjeneste som både er repeterende og uendelig variert. Oppgavene er kanskje de samme, men hver dag er ny fordi hver pilegrim er ny. Pilegrimskafeen vår, felles middag og den daglige messen markerer Albergue som et sted der kirken er til stede på Caminoen, og der vi forsøker å dele Marias milde nærvær med de slitne. I likhet med Maria stoler vi på Guds forsyn - i troen på at Han arbeider i det stille gjennom oss til beste for både pilegrimer og vertskap.
