I anledning minnet om pater Jean-Claude Colins bortgang den 15. november 1875 deler Faustino Ferrari, SM, noen tanker om det å minnes.
I minne om
Det har blitt vanlig å stole på elektroniske kalendere, automatiske varsler fra sosiale medier og planleggere for å huske en viktig dato eller begivenhet. Uten disse«hjelpemidlene»risikerer vi å glemme det eller la minnet falme i løpet av få øyeblikk.
Enhver religiøs opplevelse krever tid. Et liv preget av hastverk er et liv som sliter med – og stenger seg av fra – religiøse opplevelser. Hastverk er minnets fiende. Hvis vi ønsker å huske, må vi gi oss selv tid. Vi må stoppe opp. Vi må tillate oss selv øyeblikk av pause. Vi trenger langsomhet. Vi trenger tid til å reflektere og meditere. Når vi blir eldre, kan denne langsomheten og tiden til refleksjon bli en gave som lar oss sette pris på minnets tid.
Colin kom med en oppfordring som fortsatt er relevant for alle marister: «La dem alltid huske at de, gjennom et fritt valg, tilhører Jomfru Marias, Guds mors, familie; at de har fått navnet «marister» fra henne; og at de helt fra begynnelsen valgte henne som sitt forbilde og som sin første og evige overordnede» (Konstitusjonene 228). Å minnes dagen da pater Colin gikk bort, fører oss til en annen erkjennelse: at vi kalles marister. Det betyr å holde fast ved at vi tilhører Marias familie. Det betyr å huske å strebe etter og stadig la oss inspirere av hennes ånd: ««Slik at alle som blir opptatt i ordenen, ved å huske den familien de tilhører, kan forstå sin plikt til å strebe etter å etterligne denne hellige Mors dyder og, så å si, leve etter hennes eksempel»(Konstitusjonene 7). Å huske er en integrert del av den maristiske identiteten. Vi kan ikke vokse i det åndelige livet eller bli virkelig marister hvis vi ikke husker, hvis vi ikke holder minnet levende.
Men dette handler ikke bare om å huske en episode eller en hendelse fra fortiden. Å minnes fader Colins død innebærer å gi uttrykk for et minne som gjør vår åndelighet levende i dag. Minnet er altså verken en ren tilbakeblikk på fortiden eller nostalgi etter den; snarere bidrar det til å legge grunnlaget for fremtidige prosjekter. Minne og løfte henger tett sammen. Når vi minnes Guds kjærlighet til oss, forblir vi trofaste mot hans pakt. Derfor minnes vi som marister ikke bare på dagen for vår grunnleggers død, men hver dag som medlemmer av Marias familie.
Faustino Ferrari, SM




